Du har rett til å protestere hvis du møter en båt og du har rett til veien, men likevel må foreta en unnamanøver.   

Når båter møtes
Protester anvendes i første rekke når båter kommer i veien for hverandre. Dette skjer gjerne under starten og når mange båter skal runde et merke samtidig. Typisk protesteres det hvis indre båt ikke får tilstekkelig plass ved merket, hvis båt for babord halser ikke viker for båt for styrbord halser, eller lo båt ikke viker for le båt.

Rett til veien omhandles i Kappseilingsreglene Del 2  "Når båter møtes". Ved hendelser som dekkes av disse reglene, kan en båt protestere hvis den selv er direkte involvert. Men det er også mulig å protestere mot andre forhold, for eksempel om det observeres at en båt ikke seiler løpet, eller benytter et seil som ikke er i samsvar med målebrevet.tett startTrangt om plassen ved startlinjen fører ofte til protestsituasjoner

Praie
Prosedyren for protest er slik: Hvis båtene er nær hverandre, ropes det "PROTEST!", slik at den andre båten oppfatter at det protesteres. Er båtene derimot langt fra hverandre, skal båten det protesteres mot gjøres oppmerksom på protesten ved første praktiske anledning. I begge tilfellene skal den protesterende båten heise et ensfarget rødt flagg som skal vises hele resten av seilasen. Protestflagget heises ofte i akterstaget. 

Frigjøring fra straff
En båt som straks vedgår sin feil under Kappseilingsreglene Del 2 "Når båter møtes", kan frigjøre seg fra protest og eventuell straff ved å foreta en 720 graders vending på stedet så snart dette kan utføres uten å forstyrre andre båter. For brudd på regelen om at et merke ikke skal berøres, er 360 graders vending tilstrekkelig. Seilingsbestemmelsene kan gjerne modifisere disse reglene, for eksempel ved at 360 graders vending alltid er tilstrekkelig eller at det gis poengstraff i stedet for vending. Poengstraff innebærer at båten blir flyttet nedover på resultatlisten.

Skriftlig protest
En protest skal leveres skriftlig til regattaens protestkomite. Protesten skal alltid informere om hvilken båt som protesterer og hvilken båt protesten rettes mot. Tid og sted må noteres. Navn på personen som representerer den protesterende båten må oppgis. Videre skal den inneholde en beskrivelse av hendelsen og peke på regelen som en antar ble brutt.  Det er til god hjelp om det lages en skisse av situasjonen, selv om dette strengt tatt ikke er påkrevd. Mal for protestskjema er gitt på siden "Dokumenter \ Skjema og maler" på hjemmesidene. Vær oppmerksom på at protesten normalt må være innlevert innen to timer etter at siste båt som har fullført seilasen, er i mål. En annen tidsfrist kan være gitt i seilingsbestemmelsene.  protest splittflaggKorrekt protestflagg. Men de fleste former for "rød klut" vil bli godtatt.

Godtgjøring
Det kan søkes om godtgjøring dersom en mener at en uforskyldt situasjon gir egen båt et klart dårligere resultat. Situasjonen må skyldes en feil begått av regatta-arrangøren, en situasjon som innbefatter personskade eller visse andre forhold som er nærmere beskrevet i kappseilingsreglene. Det skal ikke benyttes protestflagg. Tidsfrist for innlevering av skriftlig søknad om godtgjøring er den samme som for protest.  

Høring og vedtak
Protestkomitéen skal høre de involverte, også eventuelle vitner, før den treffer sin avgjørelse. Etter en seilas bør seilerne derfor være parat til en innkalling til protestmøte. Alle ombord i involverte båter kan kalles inn. Partene har rett til en rimelig forberedelsestid og å være til stede ved en høring i protestkomitéen. Komitéens vedtak kan være å diskvalifisere en båt  eller å gi poengstraff hvis seilingsbestemmelsene åpner for dette.  

Varierende praksis
Det er varierende "kultur" for bruk av protester. En seriøs protestbehandling kan medføre omfattende organisering og krav til personellressurser. Vanligvis vil deltakerne være tilbakeholdne med bruk av protest ved en uhøytidelig "onsdagsregatta". Men i den andre enden av skalaen, ved et norgesmesterskap eller et internasjonalt stevne med stor prestisje, vil arbeid med protester være en viktig del av arrangementet. 

SGP

BaneseilasPølse NMPølsebane med 1 offsetmerke. Eksempel fra Storbåt NM 2021.
Seilaser, der løpet går mellom merker som legges ut midlertidig, kalles baneseilas. En vanlig banegeometri er pølsebane. Denne legges langs vindretningen slik at leggene blir beint mot vinden og beint med vinden. Men også trekantbane brukes. Og alle slags kombinasjoner av pølse- og trekantbane.  

I større baneseilaser med mange deltakere, brukes i dag gjerne "offset merker" ved toppmerket og bunnmerket. Disse skal også rundes. Formålet er å unngå for mange tette møter mellom båter som seiler mot merket og båter som allerede har rundet. Banene blir da tilnærmet firesidig. En annen variant er å fritt kunne velge mellom et toppmerke som rundes BB og et annet som rundes SB, såkalte "gates." 

Kappseilingsreglenes Appendiks S inneholder en del eksempler på baner. 

Den klassiske olympiske banen besto av 9 legger. De 3 første var sidene i en likesidet trekant, de neste 6 leggene var direkte mot og med vinden (pølsebane). Illustrasjonen viser trekantbane, (dobbel) pølsebane, dobbel trekant og en kombinasjonsbane. Arrangøren står vanligvis fritt til å legge ut kappseilingsbanen. 
courseBaneseilas. Eksempler på ulike baner.

Starten på en baneseilas foregår fra en linje som legges på tvers av vindretningen. Linjen markeres med en bøye eller annet merke i hver ende. Der vil vanligvis være en startbåt lagt i forlengelsen av startlinjen til styrbord for de startende båtene. Startbåten har funksjonærer som signaliserer starten med flagg og lydsignal.

Første legg er en bidevindslegg. Båtene starter helst for styrbords halser. Det er fullt lovlig å starte for babords halser. Men da har en vikeplikt for alle som seiler styrbords halser, det kan bli vanskelig å håndtere når der er tett med båter i starten. 

Distanseseilas
Seilaser som ikke foregår på bane med midlertidig utlagte merker, kalles gjerne distanseseilas. Her er rundingsmerkene faste punkter, slik som staker, holmer, fyrlykter eller andre sjømerker. Startlinjen kan være utlagt eller bestemt med faste merker. I så fall kan det like gjerne bli medvind som motvind ved starten. Start-funksjonærene kan være ombord i en båt eller stå på land, for eksempel på en brygge eller en molo. 

Forskjeller 
Det kan lages alle slags mellomformer mellom bane- og distanseseilas. Men der er noen karakteristiske forskjeller: Baneseilasene har forholdsvis korte legger, ned til noen få nautiske mil.kaupangDistanseseilas. Kaupangleden Doublehanded 2021. Distanseseilasene har jevt over lange legger. Dette gjør at i baneseilas vil en god start og effektiv utføring av manøvere være avgjørende. Videre vil taktiske valg mht. konkurrerende båter være viktig. I distanseseilas derimot, vil
god navigering, innsikt i vind- og strømforholdene og utholdenhet til mannskapet spille en stor rolle. 

En baneseilas kan gjennomføres i løpet av noen timer. Innenfor et slikt tidsrom er ofte vindforholdene rimelig stabile. Da er det særlig relevant å benytte ratingtall som trippeltallene, de er jo tilpasset et begrenset spenn av vindstyrker. I internasjonale regattaer brukes gjerne den mer avanserte "Performance Curve Scoring" når vindforholdene er meget stabile gjennom den enkelte seilasen. En distanseseilas strekker seg ofte over tidsrom der mange forskjellige vindstyrker og vindretninger forekommer. NOR Rating anbefaler APH ved sterkt varierende vind og til generell buk.  

SGP

Med symmetrisk spinnaker
I motsetning til bidevindseiling, der vi ønsker laminær strømning over seilene, så er vinden over en spinnaker på slør og lens for det meste turbulent. Turbulent vind på spinnakerens le-side gir et undertrykk i forhold til lo-siden. Det er trykkforskjellen mellom lo- og lesiden som gir kraft til seilet og trekker båten fremover. Optimal setting av spinnaker er derfor å sette den slik at den gir størst mulig areal på tvers av vindretningen.  Basert på dette blir "reglene" for setting av 
symmetrisk spinnaker med spinnakerbom slik: S3Symmetrisk spinnaker. I dette tilfellet en S3, en god "all round" spinnaker.

  1. Spinnakerbommen skal stå på tvers av relativ vindretning. Retningen finnes enklest ved å sette spinnakerbommen på tvers av vindindikatoren (Windex'en) i mastetoppen. Da vil også spinnakerbommen og storseil-bommen ligge noenlunde på linje.

  2. Spinnakerbommen skal stå tilnærmet vinkelrett på masten. Da blir arealet mot vinden størst. (Men ikke alle båter kan justere festet for bommen på masten i høyderetningen.)
    .   
  3. Spinnakerhjørnene skal være i noenlunde samme høyde. 

Vi ønsker at spinnakerens forlik (dvs. sideliket mot lo) står lengst mulig ut mot vinden, samtidig som vinden ikke skal slå inn på spinnakerens le-side. Dette gjør vi ved å stadig vekk å stramme og slakke på spinnakerskjøtet slik at liket mot lo hele tiden er på grensen til å "brekke".  Brekker liket utpreget øverst, bør vi heve bommen, brekker det nederst, bør vi senke bommen. Jo mer vinden kommer forfra, dess mer må vi vinkle bommen framover og sette den lavt.  

I sterk vind må vi modifisere disse "reglene" for å gjøre seilingen stabil og trygg. Vi trekker brasen helt ned til dekk med barberhal og kan også stabilisere skjøtet med barberhal. Spinnakerbommen kan peke noe mer framover enn det som svarer til tvers av vindretningen. 
asymmetriskSpinnakeren må kontinuerlig trimmes med skjøtet, ofte også med brasen, når vinden er varierende.

Med asymmetrisk spinnaker
Trimming av en asymmetrisk spinnaker er ikke så forskjellig fra symmetrisk. På samme måte som for symmetrisk spinnaker, skal skjøtet "prøve-slakkes" stadig slik at spinnakeren hele tiden er på grensen til å brekke i forliket. Er spinnakeren flat i fasongen og ikke har "høye skuldre" (mao. at det ikke er en utpreget lense-spinnaker), kan vi i rolig vind seile så spisst som 100 - 90 gader sann vindvinkel. Men på så spisse vinkler blir det mye sidekrefter. Det kan virke raskt, men og fokk eller genoa er ofte like effektivt og gir mye bedre kontroll.

På lens er der en grense for hvor "dypt" vi kan seile med asymmetrisk spinnaker. Til en viss grad kan vi få spinnakeren til å trekke seg over mot lo side. Men når det nærmer seg 160 grader sann vindvinkel, vil de fleste få problemer med å få spinnakeren til å fylles effektivt i vindskyggen bak storseilet. 

Uten spinnaker eller flygende forseil
Først og fremst bør vi bruke en spristake som vi skyver forseilet ut med. En spristake må være målt og stå i målebrevet, men gir liten eller ingen "straff" i ratingen. Laminær strømning over seilene tilstrebes så lenge det er mulig. Kommer vinden bein bakfra, er det mye å hente på å skyve forseilet ut mot lo, på motsatt side av storseilsbommen. På lens vil strømningen alltid være turbulent. 

SGP

Sjekk at du har inne den grunnleggende terminologien gitt i avsnittet "Ordene vi bruker". Sjekk også at du har disse begrepene på plass: 

Styrbord er den høyre siden av båten når en står bak og ser fremover mot baugen. 
Babord er tilsvarende venstre side. 
Høyre og venstre er retninger, mens styrbord og babord gjelder sidene på en båt. 

En båt seiler for styrbords halser når vinden kommer inn på båtens styrbord side, (definert ved hvordan storseil-bommen står). Babords halser blir motsatt. 

Vindøyet er retningen beint mot vinden. (Eller: "Retningen til stedet der vinden kommer fra".) 

Le side er den siden av båten som vender vekk fra vinden. Lo side er motsatt le. Om dette sier kappseilingsreglene: 
"En båts le side er den side som er eller, når den er i vindøyet, var bort fra vinden. Men når den seiler negativt eller platt lens, er dens le side den side storseilet ligger på. Den andre siden er dens lo side. Når to båter for samme halser overlapper, er båten på le side av den andre le båt. Den andre er lo båt."
 
Vindvinkelen.  Vinkelen mellom vindretningen og retningen båten seiler i.
 
Sann vind og relativ vind   (Engelsk: True wind  -  Apparent wind)
Sann vindstyrke og vindvinkel (TWS=True Wind Speed  og TWA=True Wind Angle) refererer til vinden slik den observeres fra et "fast punkt i geografien". (Tenk deg en drone som henger stille i luften). Med relativ vindstyrke og vindvinkel (AWS=Apparent Wind Speed og AWA=Apparent Wind Angle) menes slik disse måles/observeres ombord på en båt som er i bevegelse. Da kommer båtens bevegelseshastighet og -retning i tillegg til sann vind. Vi kan for eksempel for én og samme båt som seiler bidevind ha: TWS= 6m/s TWA=41grader,  mens AWS=8m/s, AWA=26grader. Vindpilen ("Windexen") i toppen av masten viser relativ vindvinkel. 
 vindretningerSeiling med ulike vindretninger i forhold til båten har forskjellige betegnelser.
Vindretningene i forhold til en båt: 
Bidevind   Båten seiler i spiss vinkel mot vinden. 
Halv-vind, vind tvers  Vinden kommer inn på tvers av båten. 
Slør  Vind på tvers eller på skrå inn aktenfor tvers.
Lens  Vind inn bakfra.

Platt lens  Vind inn rett bakfra. 
Disse ordene for vindretningene har ingen fast definisjon, språkbruken kan variere. 

Vinden spisser eller rommer. Vinden dreier til en mindre eller større vindvinkel.
Seile høyere og seile lavere. Seile mer opp mot vinden eller mer med vinden.  
Loffe og falle av. Dreie båten opp mot vinden eller dreie båten mer med vinden.

Baute  = Stagvende   Endre halser (dreie slik at vinden kommer inn på motsatt side) ved å la baugen passere vindøyet.
Jibbe  
Endre halser (dreie slik at vinden kommer inn på motsatt side) ved å la akterenden passere vindøyet. 
Å slå er fellesbetegnelse for baute og jibbe, men brukes av mange bare om å baute. 

Legg  er delen av et regattaløp mellom to merker. Brukes også om løpet mellom to manøvere, som baut eller jibb. ("Styrbordsleggen", babordsleggen")

Å krysse er å seile sikk-sakk mot målet. En båt krysser når den bauter oppover mot vinden eller jibber nedover med vinden. Å krysse brukes av mange som synonymt med å seile bidevindslegger. løygangLøygang for storseilet. Storseilskjøte (blått), finhal (rødt), vognhal (kvitt/bått). Ikke alle båter er innrettet på denne måten.

Forseil har halvbredde  < 75% av fotlengden
    - Fokk. Forseil som skjøtes på innsiden av vantene
    - Genoa. Forseil som skjøtes på utsiden av vantene
    - Forseil satt flygende. Forseil som ikke er festet i forstaget

Spinnaker har halvbredde >= 75% av fotlengden
Spinnaker kan være symmetrisk eller asymmetrisk

Gennaker er vanligvis en asymmetrisk spinnaker
Code seil / Code zero er vanligvis et forseil satt flygende. 

Korde (Seilkorde). Tenkt linje fra seilets forlik til akterlik

Løygang.
Skinne med vogn (eller en tilsvarende innretning) som gjør det mulig å flytte festet for storseilskjøtet (eller forseilskjøtet) i båtens tvers-retning. 
Bomnokk. Enden av en bom.
Kick / Bomvang.  Vanligvis en talje som festes mellom storseilsbommens underside og masten. Brukes til å trekke ned bommen.
Dirk / (storseil)bomløfter. Line fra bomnokken til mastetoppen, brukes til å løfte bommen. Erstattes ofte av fjær-mekanisme i kicken. 
B
ras. Ved seiling med symmetrisk spinnaker, er brasen den linen som til enhver tid er festet i det hjørnet av spinnakeren som skyves ut med spinnakerbom. Linen i det andre hjørnet er spinnakerskjøtet.
Hals. (Engelsk: Tack ) Fremre, nedre hjørne av et forseil eller en spinnaker (helst asymmetrisk).
Halseline (Engelsk: Tack line) Line som fester seilets hals i dekk, baug eller baugspyd. Kan være regulerbar. 
Innhaler. En line som trekker i midtstykket av en annen line (for eksempel fokkeskjøte), inn mot båtens senterlinje. 
Barberhal. En line som trekker i midtstykket i en annen line, ofte med en trinse. Brukes ofte på spinnakerbras og spinnakerskjøte. 

SGP

 startlinje


Startlinjen 
Forskjellige varianter av startlinje benyttes. Ofte er linjen lagt mellom en utlagt bøye og en startbåt, eller som en linje mellom en startbåt og et merke på land (hus, fyrlykt, stake osv.). Startbåt er mye brukt ved kortere baneseilaser der det legges vekt på at båtene får riktig bidevindstart. Startbåten kan endre linjen helt opp til startprosedyren begynner for å sørge for en god linje i forhold til vindretningen.

Uten startbåt kan startlinjen defineres med overett-merker, eller som en linje mellom to faste merker, for eksempel en brygge der startmannskapet står og et merke på andre siden av sundet eller fjorden. En god seilingsbestemmelse vil beskrive dette slik at det ikke er tvil om hvor startlinjen går. 

 Fordelaktig ende
I prinsippet er det fordelaktig å starte nær styrbord merke på startlinjen. Båter som starter her kan straks etter start slå til babord halser, dersom dette synes gunstig. En båt lenger til babord på linjen (lenger "nede" på linjen), vil møte en større andel av startfeltet og ha vikeplikt, dersom den ønsker å slå til babord halser. En liten båt vil også lett komme i vindskyggen av større båter som starter nærmere styrbord startmerke.  

Men startlinjen ligger som regel aldri perfekt vinkelrett på vinden. Linjen er ofte litt skeiv, ikke sjeldent så skeiv at det lønner seg å starte i babord ende. Tiden før start kan utnyttes til å kartlegge dette. Her er to metoder:  

  1. Ligg på startlinjen og vend båten mot vindøyet. Vindindikatoren i mastetoppen ("Windexen") peker beint fram. I denne posisjonen er det lett å se om linjen er betydelig skeiv. Men det sliter på seilene med mye blafring. 
  2. Seil langs linjen i begge retninger og finn hvilken retning som har minst vindvinkel. Denne retningen peker mot fordelaktig ende. 

 Regattabåter stille før start i ferdernMange flokker seg rundt styrbord startmerke. Det blir dårlig start for de fleste.
Treffe tiden
Forskjellig strategier benyttes for å være ved linjen akkurat idet starten går: 

  1. Sløre vekk fra startbåten for babord halser og vende når omlag halve gjenværende tid til start er gått. Sløre for styrbords halser tilbake til området bakt startlinjen. Sikte seg inn mot en ledig plass for start og så stramme opp seilene for bidevind. Faren er at mange andre båter opptrer på samme måte, så det er lett å bli fanget i en kø av båter nær styrbord startmerke.  Det kan også være behov for å slakke seilene og seile sikk-sakk for å bremse farten hvis en er for tidlig ute.  
     
  2. Slå bak. Det seiles først til babord merke. Hold båten i venteposisjon her. Når hele feltet nærmer seg startlinjen, kan der være godt plass bak båtene. Her kan det nå seiles slør for babord halser tilbake til sentrale deler av startlinjen, for så å slå til styrbord når en kommer til en åpning i feltet.  

  3. Vanderbilt-start. Slør fra startbåten på babord halser i 135grader fra vinden. Vend ved halvgått tid  og seil tilbake til linjen på bidevind for styrbords halser. Det er ikke mange som vil loffe en båt i denne situasjonen.

  4. Jollestart.  Ligg stille på linjen med blafrende seil. Stram opp når starten går. Denne strategien er ikke brukbar med større båter som akselererer langsomt.  

  5. Babord start. Er linjen lagt skeivt slik at start ved babord merke er en betydelig fordel, kan det noen ganger være mulig å starte ved babord merke for babord halser. Er en heldig, kan en komme foran mange båter før en blir tvunget til å slå til styrbords halser.  

Som hjelp til å treffe start-tidspunktet er det nyttig å ha en klokke som teller ned fra 5 minutter. Personen ombord som har en slik klokke roper ut tiden til orientering. 

Grosshandler
Ved baneseilas vil mange båter forsøke å starte nær styrbord startmerke. Men blir det trangt om plassen her, er det lett å gjøre feilmanøvere. 

Før starten (startskuddet) har funnet sted, behøver ikke en le båt gi en lo båt noe plass på riktig side av linjen. Startbøyen er ikke en rundingsbøye i vanlig forstand. Hvis du seiler bidevind opp mot startmerket, kan du i prinsippet loffe helt opp til vindøyet for å forsvare din posisjon mot lo båt, før starten har gått. Er der ikke plass på innsiden av startbøyen, må båter som prøver å snike seg inn, baute og seile en liten runde for å komme tilbake til startlinjen.  Det er altså lovlig å presse en båt over linjen eller på utsiden av merket dersom den forsøker å krangle seg til en posisjon nær styrbord startmerke uten at den seiler bidevind. Men den må få plass til å komme seg unna. 

Å komme slørende nedover for styrbords halser mot styrbord startmerke og runde rundt i det starskuddet går, er svært risikabelt. Båter som prøver seg på en slik Grosshandlerstart kan lett bli presset over linjen på utsiden av startmerket av båter som seiler bidevind opp mot merket.

regattastartFull fart i fri vind nær linjen er idealet for starten Full fart i fri vind
Det er uheldig å foreta manøvere i sekundene før start. I en jibb eller en baut mister båten fart. Denne farten er det behov for når startlinjen skal passeres sammen med mange andre båter. I et tett startfelt er det lett å bli "overkjørt" av større båter i starten. Har en først mistet farten, er det tungt å komme opp i fart igjen dersom det er mange lo-båter som skaper vindskygge. 

Prioriter "fri vind" fremfor høyt på linjen. En båt som har romslig plass rundt seg i starten, kan velge kurs og trimme seil på egne premisser. Det lønner seg nesten alltid. 

Ved distanseseilas er gjerne starten et mindre kritisk konkurranse-element. Det hender at slike starter går i medvind. Da vil de fleste gjøre spinnakeren klar slik at den kan heises straks etter startskuddet. Noen heiser spinnakeren før start. Formålet er å gå over start-linjen med full spinnaker. Dette er risikabelt. Uventede situasjoner kan oppstå med behov for manøvrering. Dette kan bli vanskelig å håndtere etter at spinnakeren er satt. 

Startprosedyren
Den vanlige startprosedyren med flagg og lydsignal følger av kappseilingsreglene og er slik:

 Tid til start Flagg Lyd
5 min Startklasseflagg vises Signalhorn
4 min Startklasseflagg og Klarsignalflagg vises Signalhorn
1 min Klarsignalflagg fjernes Signalhorn
START Startklasseflagg fjernes Skudd /Signalhorn

Startklasseflagget vil vanligvis være en bokstav som arrangøren har valgt for å angi startklasse. Se etter i seilingsbestemmelsene. Som klarsignalflagg brukes vanligvis flagget for bokstaven P.

Noen flagg som ofte blir brukt ved starten, er vist i figuren nedenfor. Det rødt-hvit stripete flagget markerer at starten er utsatt. Videre vises flagget for P. Ande klarsignalflagg kan alternativt brukes, de signaliserer i så fall hva straffen er for å tjuvstarte. De to flaggene for tilbakekalling ved tjuvstart gjelder hvis en eller fler båter må starte på nytt, alternativt at hele starten må foretas på nytt for alle båtene.

Det er alltid signal gitt med flagg som er avgjørende, for eksempel om startskuddet ikke kan høres.  
Alle signalflaggene er vist på de første sidene i Kappseilingsreglene. De generelle bestemmelser for starten er gitt i Kappseilingsreglene §§ 26 og 27. 

Tjuvstart
Dersom en eller flere båter krysser startlinjen før start, vil startbåten signalisere dette med flagg. En tjuvstartende båt skal returnere og starte på nytt, eller ta en straff som gitt i bestemmelsene. Arrangøren kan angi tjuvstartede båter med melding på VHF. Men slike meldinger på radio er alltid uoffisielle, i den forstand at det er båtenes eget ansvar å vite om de har tjuvstartet.

Dersom mange båter tjuvstarter og situasjonen er uoversiktlig, kan arrangøren kalle alle båtene tilbake for en ny start ("generell tilbakekalling"). Signaler om dette blir gitt med flagg, ofte støttet av melding på VHF. Ulike flagg kan brukes som klarsignal, de signaliserer hvilken straff tjuvstart medfører.  Dette er nærmere beskrevet i kappseilingsreglene.

signalflagg  

 SGP